Donovan Mitchell stod klar til å signere en forlengelse på fire år og 273 millioner dollar med Cleveland Cavaliers, en avtale som ville holde ham i Cleveland til og med 2031. Kort tid før bryllupet med sangerinnen Coco Jones kunne han dermed slå fast sin framtid i den klubben han har vært tro mot i fire år.
Det var tidlig i juli. Paret hadde samlet venner og familie til en felles bachelor- og bachelorette-fest før de giftet seg i august på en privat eiendom i delstaten New York. Sju groomsmen og seks brudepiker var med for å feire det som skulle komme, men Jones og Mitchell tok seg også tid til hverandre under turen. De visste at framtiden deres var felles, og nå skulle de også bestemme hvor den skulle bygges.
Cavaliers var klare til å tilby Mitchell forlengelsen, som ville holde ham i klubben til 2031. Han var innstilt på å signere, selv om han visste at han kunne tjene ytterligere 80 millioner dollar dersom han ventet til neste sommer. Han hadde i flere år gjentatt hvor mye han elsket laget og byen. Han ville ikke at en langvarig kontraktsforhandling skulle henge over sesongen 2026–27. Han ville vise sitt engasjement.
«Feiringens sommer», sa Mitchell.
Det var en velkommen pause. Sommeren kom etter nok en vår full av skuffelser.
For første gang i karrieren gikk Mitchell videre til konferansefinalene, etter å ha tatt laget til sluttspillet i alle ni første sesongene sine. Cavs overlevde en syv kamper lang førstrunde mot Toronto Raptors og vant deretter Game 7 på bortebane mot de best seedede Detroit Pistons. Mitchell tolket det som et tegn på vekst, at laget endelig var klart for det motgangen måtte by på. Det var Clevelands lengste sluttspillkjøring uten LeBron James på laget på 34 år.
Likevel endte sluttspillet med en pinlig 0–4-feiing mot de senere mestrene New York Knicks, og Cleveland endte med en samlet sluttspillbalanse på 8–10. Det var en kjent følelse for organisasjonen.
«Akkurat i øyeblikket etterlater det en sur smak i munnen», sa Mitchell til ESPN. «Men når du setter deg ned og tenker over det, må du innse at dere har gjort noe dere aldri har gjort før. Det er flott, men jeg ville ikke kalt det en prestasjon. Jeg ville bare kalt det et steg.»
En sesong med stor regularitet og skuffende sluttspill
I Mitchells fire år i Cleveland har Cavs konsekvent vært et av de beste lagene i Østkonferansen, med sesonger på 51, 48, 64 og 52 seiere.
Et vanlig sesongdominans, og deretter en skuffende sluttspillsesong. Mønsteret har vært tydelig.
Da Cavaliers gikk inn i nok en sesongpause med den samme kjernen, endret landskapet i Østkonferansen seg rundt dem. Det gikk rykter om en hjemkomst for James i klubben og i ligaen, men James valgte Philadelphia. Cavs satset i stedet på kontinuitet og justeringer i kantene av troppen.
Kilder både innenfor og utenfor organisasjonen sa at Cavs ikke var interessert i å bytte bort ytterspilleren Evan Mobley, som har en maksimal rookie-kontrakt. Etter at klubben hentet tidligere MVP James Harden på deadline i februar i fjor, forlenget de også kontrakten hans med tre år, selv om han er 37 år. Dagen etter at sesongen var over, gjorde klubben ende på spekulasjonene rundt trener Kenny Atkinsons framtid.
Så signerte Mitchell.
«Når det henger tvil over en organisasjon, er det ikke bra», sa Atkinson. «Alle er bare urolige. Så det at Don låste seg fast, var enormt. Det er som et sukk av lettelse. Du vet at du får lederen din, og det gir stabilitet. Det hjelper deg å komme videre raskere.»
Klubbens største transaksjon var å hente vingen Peyton Watson, som skulle fylle rollen som femte startspiller og hjelpe Mitchell og Harden defensivt. Så langt har satsingen ikke lønt seg. Cavs’ startoppstilling har en NET-rating på minus 12,0 denne sesongen. Bare startoppstillingene til Phoenix og Utah har vært dårligere.
Det speiler en skuffende start på sesongen. Cavs har en bokføring på 6–6, og det er skepsis rundt om i ligaen. Eksperter spør seg hvorfor dette skulle bli annerledes enn tidligere Cavs-lag som har kommet til kort.
Likevel gjorde Mitchell sitt løfte til Cavs fordi han tror på laget. Men han vet at organisasjoner, og særlig superstjernene deres, ikke bedømmes etter deltakerpokaler.
«For din egen mentale helse må du omfavne det og være stolt av det», sa han. «Samtidig må du beholde motivasjonen og tenke: Dere ble feid av banen.»
Vitser, sitater og en lang tradisjon med oppmerksomhet
Hver sommer arrangerer Donovan Mitchell en basketballleir i Greenwich i Connecticut.
I sju av de ni sommerne siden Mitchell kom inn i NBA har han brukt en helg på å arrangere leiren for barn fra første til åttende klasse, først i Utah og nå i Cleveland. Han kommer alltid tilbake til området rundt New York, der han vokste opp mens faren jobbet for New York Mets.
Under leiren denne sesongpausen visste Mitchell at han ville få hard medfart. Vitsene begynte ofte med en setup som definerte Cavs’ dramatiske tap mot Knicks i mai.
Det var en referanse til et sitat fra Atkinson. Før Game 4 i konferansefinalene sa Atkinson at Cavs «analytisk vant serien», fordi forventede skuddmålinger viste at Cleveland faktisk hadde vunnet to av tre kamper. Med andre ord hadde Knicks truffet skudd de ikke skulle ha truffet, mens Cavaliers ikke traff skudd de skulle ha truffet.
«Når du blir feid og ser ut slik vi gjorde, kommer kritikken og vitsene med det», sier Mitchell. «Vi ler av det, men samtidig tenker vi: Greit, det kommer en tid. Men du må leve med det. Du må leve med alle sider av det.»
Før omkampen med New York forrige uke prøvde Atkinson å gi konteksten til uttalelsen sin. Han fortalte at han svarte på et spørsmål om hvordan Cavs fortsatt kunne tro på å vinne etter å ha ligget 0–3 under.
«Jeg svarte på spørsmålet slik det ble stilt», sa Atkinson. «”Dere ligger 0–3 under, hvilket håp har dere egentlig?” Vi får mye informasjon, og jeg løy ikke i den forstand. Men på ingen måte var det sånn: ”Å, vi fortjener å vinne.” Null, null, null tanker om det.»
Det er en kjent følelse for Cavs, å se at ordene deres blir historien i stedet for spillet deres.
Etter tapet mot Knicks i førstrunden i sluttspillet i 2023 ble Allen en meme fordi han sa at «lysene var sterkere enn forventet» etter å ha spilt i Madison Square Garden.
«Det er den verdenen vi lever i», sa Cavs-guarden Sam Merrill til ESPN. «Men vi har bare det moro med sånt.»
Sluttspillet i 2023 var det første for Mitchell, Allen og Mobley. De gikk videre til andre runde de to neste sesongene før de endelig nådde konferansefinalene i fjor vår.
Men til tross for den fremgangen peker skeptikere rundt om i ligaen på de samme svakhetene hos Cavs.
«Alle spørsmålene deres blir besvart i sluttspillet», sa en leder i Østkonferansen til ESPN. «Men det føles som om de har de samme problemene som har plaget dem i årevis. Jeg er ikke sikker på hva som blir annerledes.»
Et lag som skifter fokus
Morgenen 26. oktober bestemte Atkinson seg for å gi en annen vri på lagets filmsesjon før kampen mot Minnesota Timberwolves samme kveld.
Cavs hadde allerede kastet bort en ledelse på 29 poeng mot Philadelphia 76ers i åpningskampen, og ble dermed første lag i ligaens historie som tapte åpningskampen etter å ha bygget opp en ledelse på 20 poeng ved pause.
To kvelder senere så Cavs en ledelse på 22 poeng i fjerde kvarter mot Brooklyn Nets krympe til to poeng med 8,1 sekunder igjen. Cavs holdt likevel ut.
De bortkastede ledelsene viste hvor mye tvil som har fulgt laget i Mitchell-æraen. I Game 1 i konferansefinalene var Cavs foran med 22 poeng i Madison Square Garden før de kollapset på historisk vis.
I filmrommet valgte Atkinson å ikke vise opptak fra de første kampene, og heller ikke fra sluttspillet. I stedet tok han fram en helt annen sport. Han lot spillerne se på klipp fra kampen mellom England og Argentina i semifinalen i VM-fotballen i fjor sommer.
England tok en 1–0-ledelse i det 55. minuttet, og endret deretter spillestilen sin fullstendig og trakk seg tilbake i et defensivt oppsett.
Aggresjonen deres forsvant, og momentumet i kampen snudde. Argentina tok seg tilbake til 2–1-seier og videre til finalen.
«[Kenny] prøver bare å finne måter å få det til å sitte i hodet vårt», sa Cavs-forward Jaylon Tyson til ESPN. «Det fungerte.»
Cavs satte det ut i praksis samme kveld. De hadde ligget 15 bak i andre kvarter og var på dobbeltsiffer ved pause. Men etter 15 ledelsesskifter og fem uavgjorte stillinger i de siste minuttene klarte Cavs å overleve et 47 poeng stort angrep fra Anthony Edwards. Cleveland vant i overtid, 127–125.
«Det er mye tro i denne gruppen», sier Mitchell. «Og måten vi har klart å kjempe oss gjennom motgang på og fortsette å bli bedre og bedre.»
Likevel har Clevelands ujevnhet fortsatt. Cavs tapte med dobbeltsiffer mot Charlotte Hornets på mandag, men kom seg tilbake og slo Knicks i Madison Square Garden på onsdag. Ingen har vist sesongens svingninger bedre enn Harden, som nå er i sitt 18. år i ligaen, men som ble hentet inn for å være Mitchells medspiller. Harden har i snitt 16,7 poeng og 5,6 assists, og skyter 39 prosent fra feltet, sine svakeste tall siden han ble fast startspiller i sesongen 2012–13.
«Jeg heter James Harden, og jeg pleide å score mange poeng», sa Harden etter Cavs’ seier i New York. «Jeg scorer fortsatt poeng, men jeg finner andre måter å påvirke spillet på også.
Jeg prøver fortsatt å finne ut av det. Donovan har et høyt poengsnitt. Han er en scoringsmaskin på dette laget. Det handler om å velge når jeg skal score, og om å gjøre andre ting som hjelper oss å vinne.»
Til tross for den ujevne starten kan Cavs se tilbake på forrige sesong som en grunn til tålmodighet. De var én kamp over .500 den 19. desember, før de vant 52 kamper og sikret seg det fjerde beste seedingnivået.
Mitchell ser fremgangen gjennom smerten. Han ser eksempler rundt om i ligaen som gir ham tro på Clevelands tilnærming, og peker på hvordan New York tapte i andre runde to ganger og i konferansefinalene før de vant mesterskapet.
«Folk har en tendens til å glemme slike ting», sa han. «Hvor mange lag som sa: ”Å, det burde være slik. Denne spilleren må byttes bort. Han må sparkes.”
Alt det tullet som skjer i mange mesterskapsorganisasjoner rett før…»
«Jeg sier ikke at vi er garantert å vinne, men sånn har det vært. Så vi kan ikke sitte her og overreagere på dritt bare fordi alle andre mener at vi burde det.»