Filmen Space Jam fra 1996 er en kulturell milepæl som nesten alle millennials har en tilknytning til. Filmen kombinerte den største sportsstjernen i sin generasjon, Michael Jordan, med Bugs Bunny og Looney Tunes-universet som definerte barndommen vår. Legger man til en ikonisk joggesko og et av tiårets beste filmsoundtrack, får man et seismisk øyeblikk som fortsatt huskes tre tiår senere.

Det er arven etter Space Jam, og den er verdt å se på nytt nå som filmen nærmer seg 30-årsjubileet for kinopremieren.

Et samarbeid som startet før filmen

Det høres kanskje tullete ut, men Jordan og Bugs Bunny hadde et samarbeid før filmen slo gjennom på kinolerretet. I 1992 dukket Bugs opp i en Nike-kampanje kalt “Hare Jordan”. Der var tegneseriefiguren kledd i vide bukser og et par Jordan 7-sko, og han gikk sammen med MJ for å ta på seg et motstanderlag. Samtidig vokste det frem en gatebasert populæritet for Looney Tunes-figurer på bootleg-klær. Urbanklær var fulle av bilder av Bugs med gullkjeder, Tasmanian Devil i baggy jeans og Tweety med caps. Looney Tunes var blitt kult.

Jordan var alltid kul. Tidlig på 90-tallet befestet han seg som tidenes beste, og han vant tre NBA-titler på rad med Chicago Bulls fra 1991 til 1993. Så skjedde det uventede: Han trakk seg fra NBA for å satse på en karriere i baseball. Tanken på en basketballfilm med Jordan i hovedrollen var langt fra noens fantasi. Da han vendte tilbake til NBA to år senere, åpnet han likevel døren for den filmen som skulle blande sjangrene.

Oppskriften på en gal film

Filmen ble presentert som en blandingsfilm i stil med “Who Framed Roger Rabbit?”, der tegnefilmfigurer samhandlet med ekte skuespillere. Handlingen var enkel nok: En gruppe romvesener stjeler kraften til NBA-spillere for å beseire Looney Tunes og overta universet deres. Den eneste sjansen for figurene var å få hjelp av Jordan, som spiller basketball mot … romvesener? I tillegg kom cameoer fra profiler som Charles Barkley, Patrick Ewing og andre spillere. På papiret var det sprøtt, men alle involverte var overbevist om at det ville fungere.

Jordan var med på tidsplanen for innspillingen, men han hadde ett krav: Han måtte få spille basketball. Innspillingen av Space Jam fikk faktisk konsekvenser for NBA i det virkelige liv. Filmen ble spilt inn måneder etter at Jordan var vendt tilbake til NBA, en periode med både store prestasjoner og skuffelser. Et tap i andre runde mot det unge laget Orlando Magic fikk skeptikerne til å lure på om Jordan hadde mistet skarpheten. Under innspillingen fikk Jordan derfor Warner Bros. til å bygge den såkalte “Jordan Dome”, et telt på tusen meter der han inviterte alle sine jevnaldrende, og rivalene, til pickup-kamper. Jordan filmet fra klokken 07.00 til 19.00 og spilte deretter pickup i tre timer. Det var her han perfeksjonerte sin kjente fadeaway, lærte seg spillernes vaner og slep skillene sine.

Neste sesong vant Jordan nok en MVP-pris, ledet Bulls til en rekordstor sesong med 72 seiere og 10 tap, og vant sin fjerde NBA-tittel. Etter en kort periode med tvilere var MJ tilbake på toppen av verden.

Det var fra denne toppen Space Jam ble lansert.

Barndommens favorittfilm

Som ti år gammel var jeg solgt uansett. Men selve filmen overgikk alle forventninger. Det er så mye å elske. For barn er det de over-the-top-gimmickene vi har blitt vant til fra Looney Tunes: Daffy er overalt, Tasmanian Devil snurrer rundt og skaper kaos, og Bugs’ falske “Michael’s Secret Stuff”-gag treffer fortsatt i dag.

Det som gjør filmen tidløs, er likevel måten den fortsatt appellerer til eldre publikum. Mye av det skyldes Bill Murray, som minner oss på hvorfor han var en av 90-tallets mest populære filmstjerner. Hver replikk treffer, og det er en av hans undervurderte komiske prestasjoner. Wayne Knight leverer en tullete slapstick-rolle, og Danny DeVito er strålende som stemmen til Swackhammer.

Idrettsutøverne spiller også en stor rolle for filmens sjarm. De spiller seg selv, så de må ikke gå utenfor sin egen rolle. NBA-stjernenes vantro over at de har mistet ferdighetene sine, og scenene i terapi, er ekte morsomme. Vi vet at Barkley er ren komikk, men Muggsy Bogues, Ewing, Larry Johnson og til og med Shawn Bradley går all in på absurditeten.

Så er det Jordan. Han er ikke akkurat den nye Denzel Washington, men det trenger han heller ikke å være. Han er bare seg selv, og han er svært villig til å overspille når det trengs. Som barn, i en tid før sosiale medier, da kjendiser ikke var et klikk unna, føltes det som om jeg fikk bli kjent med helten min i idretten.

Suksessen og salgstallene

Alt dette bidro til ren kinomagi. Space Jam tjente 230 millioner dollar over hele verden på et budsjett på 80 millioner dollar, og toppet listene i den første måneden. Men den virkelige magien lå i VHS-salget: Filmen var en fast vare i Blockbuster for barn som ville leie den en fredagskveld. Den tjente ytterligere 209 millioner dollar på hjemmevideosalg.

Suksessen forteller bare halve historien. Filmen var også et markedsføringsjordskjelv. For det første var det skoene Jordan selv brukte. Man visste at det kom til å bli en Air Jordan-utgivelse, men ingen kunne forutse hva den skulle føre til. Jordan 11 er kanskje de mest etterspurte Jordan-skoene som noensinne er laget, med isblå såler, skinnende lakkert mudguard og en allsidighet som gjør at de fungerer både som joggesko og som lakkssko. Skoen i filmen, med svart overdel, hvit mellomsåle og lyseblå ytresåle, er i dag synonym med Jordans suksess på banen i 1996 og med Space Jam. Så mye at de på nettet ganske enkelt kalles “Space Jam Jordans”.

Så var det et av 90-tallets beste filmsoundtrack. Det første sporet er Seals “Fly Like an Eagle”, en udiskutabel hit som nådde som nummer 10 på Billboard-listene. R. Kelly sin “I Believe I Can Fly” ble i årevis en fast sing-along-låt. Og tittelsangen fra Quad City DJ’s? Kom igjen. Albumet er seks ganger platinum og har tre topp 10-låter på Billboard.

Et annet fakta om albumet du kanskje bør vite: Den siste låten er “Buggin'”, med vokal fra Bugs Bunny. Den er en søt liten oppvisning i Bugs’ rappeferdigheter. For å få til låten tok Warner Bros. kontakt med en ung, lovende rapper for å skrive rimene til kaninen. Rapperens debutalbum fra samme år hadde fått oppmerksomhet i New York, og han virket som den rette til oppgaven.

Rapperen het Jay-Z. Ja. Jay-Z står oppført med skrivekreditt på Space Jam-soundtracket.

En film for en generasjon

Filmen, skoene, albumet og varene. Alt dette samlet seg til å fange alt det som gjorde 90-tallet bra. Filmen var med på å definere stil, hva vi lyttet til, og hvordan kreativitet så ut. Som alle filmer som formet barndommen vår, har Space Jam blitt en klassiker som har krysset generasjonsgrensene. Jeg er bare én av mange millennials som har gjort filmen til obligatorisk visning for barna våre. Sønnen min, for eksempel, så aldri Michael Jordan spille basketball. Hans første høydepunkter fra legenden kom fra klippene i Space Jam.

I 2021 tok LeBron James, den naturlige arvtageren til GOAT-tittelen, over ansvaret for Space Jam: A New Legacy. Selv om James sa at filmen ikke var en oppfølger, men et nytt kapittel, var den fortsatt en hyllest til originalen: en film som vekket fantasien hans på samme måte som den gjorde med vår. Vi kan krangle om hvilken som er best, akkurat som vi kan diskutere de to spillerne. Men en fordel med den nye filmen er at den minnet mange av oss på hvor god originalen var.

Space Jam eldes like godt som Jordans spill. Den var en kjerne i enhver millennials barndom, og å se den 30 år senere føles fortsatt som den samme magien vi kjente da vi ville ta på oss de lakkerte Jordan-skoene, strekke armene ut over banen for en vinnende dunk og gjøre Bankhead Bounce til musikken til Quad City DJ’s.

Ja, Space Jam er tullete. Ja, det er tegnefilmer og ambolter som faller ned på folks hoder. Men filmen og alt den omfattet bør regnes som en av Jordans store kulturelle prestasjoner utenfor banen, og den vil hjelpe nye publikummere å lære om ham lenge etter at vi har gitt opp å diskutere hvem som er tidenes beste.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *