
Kan Luka Doncic bli for dominerende for sitt eget beste? Spørsmålet kan virke helligbrøde for Los Angeles Lakers-fansen, som nyter Doncics sterke start, men det er verdt å følge med på når han flytter grensene for hva en basketballspiller kan produsere.
Doncic har kommet helt i front i MVP-diskusjonen etter å ha snittet 38,1 poeng per kamp. Det ville slått Michael Jordans rekord for høyest poengsnitt siden NBA og ABA slo seg sammen i 1976. Samtidig har Lakers-guarden et historisk høyt usage rate, altså andelen av lagets angrep han avslutter med skuddforsøk, straffekastforsøk eller tap av ball. Tallet plasserer ham blant de tyngste offensive lastene i ligaens historie.
Når superstjerner med så høy usage tradisjonelt aldri har vunnet mesterskapet, bør da Doncics store belastning sette i gang alarmklokkene?
Los Angeles er delt på ligaens beste rekord med 13 seiere og 3 tap. Det skyldes i stor grad at ingen av motstanderne har klart å stoppe Doncic. Han har allerede hatt sju kamper på 40 poeng eller mer og to kamper på 50 poeng eller mer. Lakers har en god nettoscore på +15,3 når slovenske Doncic er på banen, og laget har hentet sju seiere med ti poeng eller mer.
Lakers’ ekstreme avhengighet av Doncic gjenoppliver debatten om faren ved balldominans. Når én spiller er så avgjørende for lagets suksess, blir troppen sårbar hvis han blir skadet, og sjansen øker for at han får avtakende avkastning.
Dette er en velkjent fortelling som strekker seg tilbake i flere tiår: Jordan må spille mer ballfordelende. Allen Iverson klarer det ikke alene. Russell Westbrook er en ballhog. Nå avgjøres Lakers’ tittelambisjoner av om laget kan unngå fallgruvene som har felt tidligere superstjerner med høy usage.
Hvorfor Doncic står overfor et krevende forbilde
Forholdene ligger godt til rette for at Doncic kan sprenge grenser med poeng og usage. Lakers har mistet fem av de syv beste scorerne fra forrige sesong, og ingen av startforwardene forventes å bidra mye i angrepet. Doncic er 27 år gammel, er i toppform, har jobbet seg inn i svært god form og virker fast bestemt på å utnytte rollen som ansiktet til Lakers etter LeBron James.
Lakers-trener JJ Redick sa på onsdag: «Doncic utmerker seg på grunn av volumet av treposengere kombinert med evnen til å komme seg til straffekastlinjen. Hvis du ser på de fleste elitescorere, er det en gammel historie. Jordan, Kobe (Bryant), de kom seg til straffekastlinjen. Det er det, og når du tar 12 eller 13 skudd per kamp med 40 prosent fra tre, kan du virkelig score i stort volum.»
Doncics tidlige sesong har derfor vært helt utenom det vanlige.
Han har den høyeste usage-verdien i ligaen. Grafen som sammenligner scoring og usage for de 285 spillerne med flest minutter i sesongen 2026–27, viser Doncic helt alene øverst til høyre, med et tydelig gap ned til en gruppe A-lister som inkluderer Shai Gilgeous-Alexander, Victor Wembanyama, Stephen Curry og Giannis Antetokounmpo.
Doncics usage rate på 40,4 er den tredje høyeste siden målingene startet i 1967. Bare Westbrooks 41,7 for Oklahoma City Thunder i 2016–17 og James Hardens 40,5 for Houston Rockets i 2018–19 er høyere.
Selv om usage-tallet er et karrierehøydepunkt, er denne sesongen en forlengelse av spillestilen hans, ikke et radikalt eksperiment. Doncics 37,6 i usage for Dallas Mavericks i 2022–23 og 38,1 for Lakers i fjor er begge blant de ti beste målingene noensinne.
Her kommer en kald dusj: 41 spillere har hatt en usage rate over 35,0 i en sesong, men ingen av dem vant mesterskapet det året. Gruppen inkluderer Hall of Fame-spillere som Jordan, Iverson, Bryant og Dwyane Wade, og kommende Hall of Fame-spillere som Harden, Westbrook, Antetokounmpo og Joel Embiid.
Forklaringen er enkel: Det er lettere å vinne mesterskap med flere stjerner og pålitelige støttescorere. Det er vanskeligere og mindre fornuftig at én spiller helt dominerer lagets angrep når han spiller sammen med en eller flere andre stjerner.
Jordan er det klassiske eksempelet. Chicago Bulls ble feid av Boston Celtics i førsterunden da usage-en hans toppet seg på 38,3 i 1986–87. Men Scottie Pippens utvikling, utviklingen i støttespillerne og litt overtalelse fra trener Phil Jackson førte til at Jordans usage gikk ned til et mer rimelig nivå utover 1990-tallet. I hver av Chicagos seks mestersesonger ledet Jordan fortsatt ligaen i scoring, men usage-en hans lå mellom 31,7 og 34,7.
Lignende forhold formet også mestersesongene til Bryant og James.
Bryants usage toppet seg på 38,7 i 2005–06, da Lakers tapte for Phoenix Suns i førsterunden. Da Los Angeles fikk tilbake krefter med Pau Gasol og Lamar Odom, landet Bryants usage på 32,2 og 32,3 i mestersesongene 2008–09 og 2009–10.
James hadde sin karrierehøyeste usage på 33,8 i 2008–09 for Cleveland Cavaliers, som tapte for Orlando Magic i konferansefinalen i Østligaen. I sine fire mestersesonger lå James’ usage mellom 30,2 og 32,0, mens han fikk god suksess sammen med Wade, Kyrie Irving og Anthony Davis.
Doncic mot de to største usage-eksemplene
Doncic har ennå ikke vunnet et mesterskap, men karrieren hans har fortalt en lignende historie om at mindre ofte er mer.
I 2025–26, hans høyeste usage-sesong så langt (38,1), fikk han en hamstringskade i april som holdt ham ute av hele sluttspillet for Lakers. I 2022–23, hans nest høyeste usage-sesong (37,6), kollapset Mavericks på slutten av sesongen og kom ikke til sluttspillet.
Doncics beste sluttspillkampanje, en finaleplass med Mavericks i 2024, kom i hans femte høyeste usage-sesong (36,0). Selv om rollen hans ble litt mindre da han først spilte en hel sesong sammen med Irving, var han likevel sliten mot slutten av det femkampers finaletapet mot Celtics.
Lakers’ 109–97-tap mot det svake laget Utah Jazz på onsdag viste hva som kan gå galt når Doncic ikke er i topp form. Doncic scoret 29 poeng på 10 av 28 i skuddprosent, og Austin Reaves var borte med en hælskade i den andre kampen av en back-to-back. Lakers ble holdt under 100 poeng for bare andre gang denne sesongen.
«Skapelsen av skudd som kreves av [Doncic] tar sin toll», sa Redick etter tapet på onsdag.
Siden Doncics usage nå ligger over 40, er det verdt å se hva som skjedde da Westbrook og Harden passerte den grensen.
Westbrooks sesong i 2016–17 med Oklahoma City har noen likhetstrekk med Doncics nåværende sesong. Den kontroversielle All-Star-guarden fikk frie tøyler etter at Kevin Durant forlot laget for Golden State Warriors som free agent, omtrent slik Doncic nå har fått en ny rolle etter James’ sommeravgang til Philadelphia 76ers. Den sesongen ledet Westbrook ligaen i scoring, vant sin eneste MVP-pris og var kaptein for et lag med 47 seiere. Alle disse utmerkelsene er innen rekkevidde for Doncic denne sesongen.
Likevel finnes det viktige forskjeller mellom de to: Doncics true shooting percentage denne sesongen er 64,4, langt bedre enn Westbrooks 55,4 i MVP-sesongen hans. Lakers’ angrep er også mye mer effektivt enn Thunders angrep i 2016–17, som rangerte på 15. plass til tross for Westbrooks karriereprestasjon.
Da Thunder tapte mot Houston i fem kamper i førsterunden av sluttspillet i 2017, var det liten tvil om at angrepet led av en usunn ubalanse. I en minneverdig kamp 2 scoret Westbrook 51 poeng og tok 43 skudd, men Oklahoma City tapte likevel. Sesongen huskes som en advarsel: Et angrep med én mann i sentrum vil slite i sluttspillet, uansett hvor besluttsom mannen er.
Hardens sesong i 2018–19 ligner mer på Doncics nåværende løp. Den sesongen hadde Harden et karrierehøyt snitt på 36,1 poeng og var kaptein for et lag med 53 seiere. Hans true shooting percentage den sesongen var 61,6, nær Doncics nåværende tall, og Houston hadde ligaens nest beste angrep.
Rockets-laget hadde en reell sjanse til å vinne tittelen, men tapte til slutt en andrerundeserie mot de forsvarende mesterne Warriors i seks kamper. Harden og Chris Paul klarte ikke å overvinne Golden States talent og erfaring, selv om Durant ble borte fra siste kamp i serien på grunn av en leggskade.
Til tross for suksessen huskes også Rockets’ sesong 2018–19 som en advarsel. Etter tapet mot Warriors skal Harden og Paul ha kranglet om mangelen på ballbevegelse og den tunge bruken av isolasjonsspill. Rockets byttet bort Paul før neste sesong.
Kan Doncic bli den som lykkes? En nylig mester gir håp
Det finnes ett relevant datapunkt som taler for Doncic og Lakers.
Gilgeous-Alexander førte Thunder til tittelen i 2025 med en usage rate på 34,8, den høyeste verdien for en mestervinnende spiller siden målingene startet i 1967.
Etter hvert som analyser har bidratt til å forbedre moderne angrep, har mange lag valgt å gi sine beste spillere mer ansvar. Mer enn halvparten av de 50 beste usage-sesongene siden 1967 har skjedd i løpet av det siste tiåret, og Doncics sterke start kan sees på som det reneste eksempelet.
NBA-lagene har også blitt flinkere til å måle arbeidsbyrde med bedre sporingsdata for spillerne.
«Jeg tror ikke på usage rate», sa Redick på onsdag. «Ekte usage rate er en bedre tilnærming, og det er tiden med ballen. [Doncic] har virkelig tatt til seg å spille mer uten ball, og han skaper også poeng for oss.»
«Du må ta med alle potensielle assists vi får når han har ballen i hendene og kommer ut av aksjoner. [Hans usage rate] er ikke en bekymring.»
Etter Redicks foretrukne definisjon ligger Doncic nærmere sine medstjerner. Fram til tirsdag rangerer han på fjerdeplass i ligaen med 9,4 minutter med ball per kamp.
Hvis Gilgeous-Alexander og Thunder for to år siden flyttet usage-grensene, kan en nøye overvåket Doncic flytte dem enda lenger denne sesongen?
Det er et rimelig spørsmål. Men husk at Oklahoma City hadde ligaens beste forsvar i 2024–25, og at Jalen Williams var et svært sterkt sekundært alternativ i sluttspillet. Likevel slo det klare favoritt-Thunder knapt Indiana Pacers i sju kamper, fordi Gilgeous-Alexanders scoringsvolum og effektivitet merkbart falt mot slutten av sluttspillet.
Selv om Lakers i 2026–27 ikke har et forsvar som ligner Thunder-laget fra 2025, har de noen strukturelle og stilistiske fordeler som kan hjelpe Doncic å klare seg bedre enn Westbrook og Harden.
Viktigst er at Los Angeles har en bevist sekundær scorer og spillemaker i Reaves, som snitter 24,7 poeng og 4,7 assists i jakten på sitt første All-Star-valg. Westbrooks ofte oversette støttespiller i 2016–17 var Victor Oladipo, som snittet 15,9 poeng og 2,6 assists. Paul snittet 15,6 poeng og 8,2 assists som Houstons andre alternativ i 2018–19, men han og Harden spilte ofte etter prinsippet «min tur, din tur» før partnerskapet deres gikk i oppløsning.
Doncic og Reaves virker å være mer naturlige stilistiske partnere, og de har ikke vist noen mellommenneskelig spenning.
Tempo er en annen potensiell fordel for Lakers sammenlignet med Hardens Rockets. Houston rangerte på 27. plass i tempo i 2018–19, fordi de senket farten slik at Harden kunne angripe forsvareren sin med en rekke en-mot-en-bevegelser eller tvinge fram dobbeltdekning som skapte åpne treposengere for medspillerne.
Lakers ligger midt på skalaen i tempo denne sesongen, og Doncic leder et mer flytende angrep som har skapt mange overgangsmuligheter. Det er avgjørende å holde hele laget involvert og engasjert når én spiller kontrollerer like mye av spillet som Doncic gjør.
Lakers’ håp hviler likevel tungt på helsen og formen til Doncic og Reaves. De vil alltid ta imot jevne scoringsbidrag fra senter Walker Kessler og spillere som Quentin Grimes, som scoret en karrierehøy 47 poeng i en overtidsseier over Charlotte Hornets på tirsdag.
Ingen var gladere for det gjennombruddet enn Doncic, som gang på gang overstyrte Redicks spillvalg for å mate veteranguarden ballen utover i kampen.
«[Grimes] fikk det til å gå, og han hentet oss tilbake i kampen», sa Doncic. «Vi prøvde å gi ham ballen slik han fortjente. For en fantastisk kamp.»
Doncic må fortsatt svare på spørsmål om holdbarhet og form helt til han vinner sitt første mesterskap. Men evnen til å spille ballfordelende og viljen til å dele ut mulighetene er blant de beste grunnene til å tro at han og Lakers kan trosse den utfordrende historien til superstjerner med høy usage.